Vårtur 2026

Fredag morgen sparket flere entusiastiske medlemmer og co-piloter i gang vårturen 2026.

Løypa var satt av vårt eminente styremedlem Jan Aage og tok oss fra Trondheim til Hell hvor våre nord-boende medlemmer koblet seg på før turen gikk til Selbu og Cafe E der vi inntok felles lunch.

Deretter fortsatte turen videre på svært sportsvogn-vennlige veier mot Stugudalen. Deretter videre til felles pit-stop på Langsvola rasteplass for ben-strekk og foto-shoot med turens mest dedikerte fotograf Siv.

Fra Langsvola pekte vi nesen nedover FV705 mot Aursunden der vi tok av på FV561 mot Glåmos. Akkurat slik FV705 hadde vist seg som en real sportsbilvei skuffet ikke FV561. Deretter tok vi FV654 før vi tok sørover mot Røros på FV30.

Vel fremme på Røros Hotel hadde vi tilbakelagt 167 km fra Hell på fine landeveier i stort sett godt vær. På Røros deltok brorparten på byvandring før middagen. Etter middagen ble vi alle utfordret av en særdeles god quiz av Ivars co-pilot Bodil Hope.

Lørdag morgen startet med frokost på hotellet før vi rettet snuten mot Tynset via FV30.

Etter en pitstop for å samle troppene rett før Tynset fulgt vi i Lars sine hjulspor ned Tylldalen på FV30.

Under stoppet på Solberg Bensin og Service i Øvre Rendalen var det enighet om at neste gang måtte vi stoppe der det var åpne toaletter. Fulle blærer og entusatisk ratting begynte å gi tydelige signaler. Etter rådslagning satt vi retning mot Åkrestraumen dere det ble samling, is-spising og letting av trykket for de fleste av turens deltakere.

Fra Åkrestraumen ble vi igjen møtt av fantastiske sportsbilveier på FV607 på østsiden av Storsjøen. Svingene kom som på en perlesnor før vi tok en samlende pitstop på Løpsjøen rasteplass og deretter en grasiøs snuoperasjon ved Rena for å sikre oss at vi fikk med oss FV535 ned til Elverum istedenfor å menge oss med tungtransport på RV3.

Vel fremme på Elverum var det lunsj på Elgstua. Samtidig ble det av enkelte handlet lyspærer og en ekvipasje fikk til og med åpen kirurgi for å lette på kjølevannstrykk og temperatur. Elg-karbonadene under lunsj må ha skapt noe mer døsighet for etter avgang fra Elverum ble det flere alternative ruter.

Vi satte alle retning Brumunddal via Chausseen til avkjøring til FV277 ved Brenneriroa. Her var det noe stor strekk i laget dessverre og noen havnet i Hamar, andre på småveier frem til vi igjen ble samlet ved Lillehammer kirke. Derfra var det delte meninger om veien videre. Noen valgte raskeste vei via E6 til avkjøringen til FV379 på Ringebu, mens andre prøvde seg på det som på kartet så ut som sportsbilvennlige veier, men som i realiteten endte opp i grusveier.

Selv om det ble noen bomturer på småveier fikk en del brynet seg på hårnålsvingene opp mot Brekkom fra Fåvang. Hvordan denne veien kan være skiltet med 80 km/t er usikkert, men for ratte-lystne sportsvogn-entusiaster var det ikke noe nederlag å vende snuten nedover de samme svingene når det på toppen åpenbarte seg nok en grusvei.

Selv om distansen mellom Brenneriroa og Fåvang ble tilbakelagt på forskjellige veistrekninger fikk alle med seg de flotte veiene
opp mot dagens endepunkt på Venabu Fjellhotell på Venabygdsfjellet. På kvelden ble det servert en 3-rettes middag. Selv om det
visstnok pågikk en anselig fotballkamp klarte de fleste å bli på stolen helt frem til desserten var fortært og kampen hadde komme
til straffe-konkurranse. Kvelden ble avsluttet i hyggelig lag.

Søndag ble det avreise fra Venubu fjellhotell, etter en innholdsrik frokost. Det var fint vær og de som hadde mulighet til å kjøre åpen bil gjorde det. Ingen skal beskylde tur medlemmene for å ikke kunne klokka, her et det ikke noe akademisk kvarter, er det avreise 9.30 så er ALLE klare 9.30.

Lars ledet turfølget og sørget for at vi ikke skapte kø!

Første stopp ble Sohlbergplassen med utsikt mot Rondane. Her ble turfølget noe delt da ikke alle skulle være med opp til utkikkspunkt Snøhetta. Noen mente at dette må ha vært den lengste fjellturen NSK Trøndelag hadde arrangert (30 min. gange fra parkeringsplass). Med kikkert fikk noen sett både villrein og to moskuser. Undertegnede, ikke erfaren turgåer tok ikke med noe drikke og ble beæret med hodepine. Her ble turen avsluttet for noen, de siste tok samling med lunsj/middag på Berkåk veikro før vi dro hver til vårt.