LMK: Miljøsoner uten unntak for oss

Statens vegvesen har gitt grønt lys for innføring av lavutslippssoner i blant annet Oslo, Bergen og Trondheim. Helt konkret gjelder dette kun dieseldrevne kjøretøy over 3,5 tonn, men det er muligens noe naivt å se bort fra at det senere kan utvides til å også omfatte bensindrevne kjøretøy.

Men det er opp til kommunene selv å beslutte om man ønsker å innføre miljøsoner, og om det skal gis unntak. Her er et utdrag av teksten som er oversendt kommunene:

Kommuner med større byområder kan innføre en ny miljøavgift for dieseldrevne biler over 3,5 tonn. Kommunene avgjør størrelsen på sonene, og disponerer nettoinntektene for avgiftsordningen som kan gå til miljøtiltak, kollektivtransport eller trafikksikkerhetstiltak.
Betalt avgift i en sone gjelder også for andre soner i hele landet. Det er høyest avgift for de eldste og tyngste dieselbilene. For biler over 12 tonn registrert før 1996, vil det koste 40.000 kroner i året. Det er også mulig å kjøpe dagskort og månedskort.

Høringsinstansene ønsker å legge innkrevingen til AutoPASS-systemet, og ifølge Vegdirektoratet er målet med lavutslippssonene å få raskere utskiftning av bilparken.

LMK har hatt kontakt med arbeidsgruppen som har utformet det forslag som de ønsker kommunene skal følge. I Danmark og Tyskland har motorhistoriske kjøretøy fått unntak for lignende miljøsoner som er etablerte i mange byer. Disse vedtak er oversendt den norske arbeidsgruppen, som likevel har valgt å se bort fra ordningene i disse landene.

Det er også ganske provoserende å lese grunnen til at det anbefales å ikke gi unntak; ”De som holder historiske verdifulle biler har også valgt dette, slik at avgift må påregnes.”

Vi kunne jo som kulturbevarere valgt å vedlikeholde kullfyrte dampskip og lokomotiv som ikke har lignende restriksjoner i tillegg til å få statstøtte, men hvem skulle da tatt seg av samferdselshistoriske objekter på veiene?

Det samlede antall kjøretøy som berøres av de eventuelle miljøsonene som etableres vil ikke være høyt i forhold til den totale kjøretøyparken i Norge. Men det er viktig å forsøke å få innført en type tenkning i arbeidsgrupper og blant beslutningstagere. Disse bør automatisk vurdere unntaksbestemmelser når det kommer opp saker som involverer motorhistoriske kjøretøy. Derfor er alle slike saker viktige.

LMK mener at det fortsatt er mulig å påvirke for å få unntak for vår gruppe. Men innsatsen må gjøres på lokalt plan direkte mot samferdselsavdelingene/etatene i de ulike bykommunene.
Det er helt klart at byene har full råderett over hvorvidt det skal være en miljøsone – og om det skal være unntak for motorhistoriske kjøretøy.
I denne saken der beslutningene tas lokalt, må det handles lokalt. Ikke bare av de gruppene som i hovedsak besitter kjøretøy over 3,5 tonn, men av ALLE klubber som har motorhistoriske kjøretøy som fokusområde. Det er farlig å lene seg tilbake og tenke ”Det rammer ikke meg og mitt som er under vekten.”

I neste omgang kan det godt hende at det går på utslipp – uavhengig av vekt. Og hvis lokale myndigheter ikke har fått noen protester på det forrige avgiftspålegget, så er det altfor lett for de å vise til dette.

Så her må vi alle sammen brette opp ermene.

LMK har sendt ut et argumentasjonsark til klubbene der det listes opp ulike ideer. Bla. a. forslag til å få til møter med beslutningstakere i de bykommunene dette kan gjelde. Det er jo ikke utenkelig at større byer som Kristiansand og Drammen er blant de som følger etter. En bomring kan gi gode penger i kommunekassen. For lesere som tenker at vi ikke bør snakke om dette for å ikke gi politikere dumme ideer, så er faktum at dette allerede er tilsendt samferdselsetatene i ALLE landets kommuner. Og da er det best at vi som fagfolk og spesialister forteller at det bør være unntak for rullende museer. 

Denne saken vil være en av de mange tema som LMK vil snakke om på den motorhistoriske konferansen i april 2009 som LMK arrangerer for beslutningstakere i departementer og direktorater.