Hva er Norsk Sportsvogn Klubb
Terminliste
Lokalavdelinger
Merkeregistre
Styret
Medlemsfordeler

Tilbake til hovedsiden

Er det spørsmål til disse sidene så ta kontakt med Inge Mauseth ©

Vålertreff
14. august 1999
Tekst: Raymond Baastad
Foto: Jørn Innset
PS: Ved å trykke på bildene får du opp større versjoner!

NSKs treff på Vålerbanen

Av Raymond Baastad

Lørdag 14.8.99 var det tid for sesongens største dag for entusiaster som like å kjøre bilene sine, ikke bare skru og vise dem fram. Det var sesongens siste banetreff, og det eneste som ikke skulle finne sted på Rudskogen. Dessuten var det lørdag, og vi hadde håpet på stort oppmøte. Siden 2 av årets 3 Rudskogen-treff hadde regnet bort, og det siste ble avholdt midt i fellesferien, måtte det bare rase inn med kjørekåte sportsvognsentusiaster!

Værmeldingen dagen før var svært usikker, men en aftenbønn bestående av 20 "ave Senna" og et "I morgen skal det kjøres bil ut av bare h**vete" viste været seg å bli glimrende. Sol og passelig varmt.

Jeg og min MR2 ankom Vålerbanen ca. 0830, satte ut brannslokkere og flagg, inspiserte anlegget, og sjekket at alt var klart til storinrykk. Da dette lot vente på seg, kjørte jeg og min gode hjelper noen runder for å sjekke at banen virket som den skulle. Det gjorde den. Våler er en betraktelig raskere bane enn Rudskogen. Den er ca. 500 meter lenger, men rundetidene er omtrent de samme. Ganske morsomt, men selv fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse:

Etter 10-12 runder i progressivt høyere fart, kjørte jeg i pit for å se om noen hadde ankommet, noe de ikke hadde. Ca. 5 minutter senere bestemte jeg meg for at par runder til, men kom aldri lenger enn ut av pitlane før jeg oppdaget at bremsevæsken på min stakkars MR2 kokte. For den som aldri har opplevd dette, kan jeg love at dette var en svært ubehagelig opplevelse. Turen endte med at jeg fant en avkjøring og fikk trillet forsiktig tilbake til utgangspunktet for ytterligere nedkjøling.

I 10-tiden ankom dagens store overraskelse: Vårt nyeste medlem i sin Lamborghini Diablo!!! Gocart-folket, som før hadde ignorert oss helt, fikk nå øynene opp for sportsbiler. Denne bilen tiltrekker seg oppmerksomhet overalt, også på Vålerbanen. Eieren betalte for kjøringen, satte seg inn i bilen og startet opp. 12 sylindre og et Koenig effektanlegg er en lise for øret, tro meg……. Noen runder senere kom han inn lot bilen kjøle seg og jeg var heldig nok til å få sitte på noen runder. De eneste som skuffer med denne bilen er faktisk bremsene. Kjære Lamborghini: Kan dere ikke klare å utstyre en bil som denne med skikkelig skrubb?? Eieren av denne gikk imidlertid med planer om å oppgradere disse, og vi vnter spent på neste banetreff…….

I 1130-tiden ankom hovedkortesjen. Her fant vi Jørn Innset og Inge Mauseth i sine MR2, Petter Huuse med sin Seven på slep, Stein Øxseth i sin Seven, samt en del andre. En god del Porscer gjorde også sin entrè. Treffet var i gang for alvor.

Det ble gasset friskt av de forskjellige bilene, og en del lokale racere dukket også opp i sine mer eller mindre ombygde biler. Her fant vi alt fra Ford Escort Mk I til Golf VR6. En Opel Kadett av eldre modell med Cosworth motor(!) dukket også opp. Undres Hva Statens Vegvesen ville hatt å si om denne bilen…….

Dagens mest nervepirrende episode oppsto da undertegnede kjørte etter en 1962 Jaguar E-type som med sitt antikvariske veggrep ikke er noen lettkjørt bil. Føreren hadde sin fulle hyre med å holde bilen på banen, og det var ikke alltid at lykken sto ham bi. I siste sving før langsletta var han litt for rask på gassen og plutselig kom han kjørende mot meg. Bilen tok en 360 graders piruett, skled ut i sandfella, sto der og balanserte på 2 hjul lenge nok til at jeg fikk foretatt en grundig inspeksjon av understellet, og kom (utrolig nok) ned på hjulene igjen. Føreren må være en kald fisk, for han ga seg ikke engang da, men fullførte ytterligere et par runder før han kjørte inn i pitlane. Noen er som kjent mindre mørkeredde enn andre.

Dagens morsomste opplevelse for undertegnede var å få låne Petter Huuses løpsriggede Seven noen runder. Jeg har med vekslende interesse hørt på debatten om vekt i forhold til prestanda, men å oppleve det var noe helt annet. En sånn MÅ jeg selv ha hvis jeg engang blir stor…..

Den siste som ankom for dagen var vår kjære fomann Jo Sundheim i en Porsche Cabriolet lånt fra sin egen bilbutikk. På denne tiden hadde ting roet seg, og han bestemte seg for å "prøve bilen et par rolige runder" På den syvende runden tok like godt hr. Sundheim med seg bilen i en liten piruett med påfølgende tur i sandfella. Han var ikke dagens første besøkende i denne, men han var ikke mindre askegrå i ansiktet da han kom inn i pitlane. Til alt hell gikk det bra både med hr. Sundheim og bilen.

Da undertegnede forlot Vålerbanen i 1630-tiden var bare Jo Sundheims Porsche, en Mercedes Evolution 2 og en Alpine Sunbeam V8 igjen, og det hadde vært ønskelig med et bedre oppmøte.

I skrivende stund vites det ikke hvor mange banetreff vi kan få til neste år, men 4 pr. sesong bør ikke være for mye for ekte entusiaster. Man MÅ ikke på liv og død slå andres rundetider, men dette er en gylden anledning til å lære sin egen bil å kjenne på en måte som man ikke klarer på alminnelig vei. Vi håper på bedre oppmøte neste år og minner om at bilen ikke nødvendigvis må være ny, bare i god stand. Sportsbiler er bygd for å brukes, uavhengig av årsmodell.