Tilbake til hovedsiden

Hva er Norsk Sportsvogn Klubb
Terminliste
Bestill regalier
Lokalavdelinger
Merkeregistre
Styret
Medlemsfordeler
Innmelding
Kjøp/salg - markedssiden
Si din mening i Luftfilteret!
Arkivet (gamle artikler, bilder etc.)

Er det spørsmål til disse sidene så ta kontakt med Inge Mauseth  eller Jørn Innset
© NSK/Internet-red. 2000

Telemark rundt i lånt MR2 Roadster
14.05.00
Tekst: Jørn Innset / Inge Mauseth
Foto: Inge Mauseth

Inge og undertegnede hadde sett frem til denne turen lenge - vi hadde begge tatt oss fri fra jobb en hel dag for virkelig å kunne teste den nye MR2’en fra Toyota. Så da dagen kom, og været var bedre enn noen kunne forvente (nesten i stil med været på Vårmønstringen), var det to spente sjeler som skulle av gårde på tur.

Den første MR2 ble lansert i 1984, og kom til Norge året etter. I perioden 1985-1989 ble det solgt godt over 400 av dem her i landet, de var spesielt populære i jappetiden som da herjet. Denne modellen (Mk1) ble lovprist av journalistene som morsom, billig og stabil. Neste generasjon MR2 (Mk2) ble aldri solgt i Norge, uvisst av hvilken grunn. Muligens var dette fordi denne var en langt større bil enn det første generasjon hadde vært, og konkurrerte mer direkte mot Toyotas egen Celica. I de senere år har Mk2 blitt importert fra utlandet i et betydelig antall, så de sees ofte på norske veier nå. Når vi ser på tredje generasjon MR2 (Mk3) finner vi mer fellestrekk med første generasjon enn andre - bilen er langt lettere, faktisk enda lettere enn Mk1 (og over 300 kg lettere enn Mk2), og mer kantete i formene enn Mk2. Det som derimot bryter med ’MR2-tradisjonen’, er at Mk3 er en roadster. Riktignok fikk du både Mk1 og Mk2 med T-tak, men det er milevid forskjell mellom disse to begrepene. Det vi skulle finne ut var om Mk3 fremdeles var i besittelse av MR2-sjelen...

Tidligere i uken hadde jeg vært i Drammen og hentet en ny, rød MR2, velvillig utlånt av Toyota Norge, så jeg hadde hatt et par dager på meg til å prøve den i daglig bruk, så som bykjøring og kjøring til og fra jobb. Selvfølgelig er den nye MR2’en like smidig i bytrafikken som en hvilken som helst annen Toyota, lett og fin er den å parkere også. Tilfeldighetene ville ha det til at det var roadster-vær hele tiden, og jeg fikk dermed også erfaring med å ta kalesjen opp og ned noen ganger. Denne operasjonen er helt uproblematisk, og man gjør det hele alene på under minuttet.

Nok om dagligdagse ting - her skal vi fortelle om turen vi hadde! Etter å ha plassert bagasjen i rommet bak setene, la vi av gårde fra Oslo i 9-tiden, og første stopp var planlagt på Sætre i Hurum, der en bedre frokost var målet. Når vi kom dit viste det seg lettere sagt enn gjort å oppdrive noe slikt, så vi tok like godt fergen fra Verket over til Svelvik og la kursen mot Sande i Vestfold. Der fant vi omsider en kafeteria med et antall trailere parkert, dermed antok vi at en frokost av dimensjoner var under emning. Vi fikk så rett, så rett...

Under frokosten ble den videre turen planlagt, og mette og fornøyde la vi på vei mot Hvittingfoss i Buskerud. Underveis benyttet vi anledningen til å teste ABS-systemet, og bremsene på bilen var så absolutt i orden, kort bremsestrekning påvirkes selvfølgelig av den lave vekten på bilen også. Meget tillitsvekkende.

Det har vært en del kritikk fra noen journalister om bagasjeplassen, bl.a. at det ikke er mulig å få med seg en golfbag. Ikke forstår jeg behovet av å dra på denne evinnelige golfbagen hele tiden, men hadde de tatt seg bryet med å lese den for øvrig utmerkete håndboken Toyota har laget, ville de der ha kunnet lese at ved å fjerne to deksler på hver side av bagasjerommet, har man akkurat plass til en golfbag. Så det så. Toyota har valgt å ignorere hensyn til bagasjeplass fremfor å lage en skikkelig sportsbil, og det burde pirre de fleste ekte sportbil-entusiaster. De har for eksempel ikke lagt på et bagasjerom helt bak, fordi det kunne påvirke bilens kjøreegenskaper (mer vekt bak). Foran har man litt plass, spesielt hvis man fjerner reservehjulet, og legger inn et stk. ’reservehjul på boks’ i stedet - og så sparer man vekt der også...

MR2 Roadster er ikke laget for å dra med seg mor, far og 1,7 barn - dette er en egobil, i ordets beste forstand. Den er laget for å kjøre med, nyte solgangsbrisen og kjenne lukten av...diesel? Nåja, en og annen trailer blir fort borte ved å trykke litt ekstra på gasspedalen...

Kvalitet og finish er det ingenting å si på - vi registrerte ingen knirkelyder eller andre ulyder mens vi hadde bilen, og det med kalesje både av og på.

Etter en fotoseanse like før Hof, diskuterte vi det som har vært nevnt i reportasjer i andre fora - at MR2 Roadster er ’skummel’, fordi den slipper lett bak. For noe vrøvl! Faktisk er den mer sjelden ute og svinser enn det tidligere MR2’er har vært, selv når man forsøker å provosere frem slik oppførsel. Selvsagt er den mer utsatt for bakhjulskrens enn en bil med både motor og drivverk foran, men så er det jo nettopp derfor den er så utrolig morsom å kjøre. Denne oppførselen er jo akkurat det som karakteriserer en bil med midtmotor og drift på bakhjulene. Det å gi gass i stedet for å slippe den når bakhjulene mister festet er det vel nesten bare de som kan å kjøre bil med midtmotor som har lært seg. At en MR2 neppe er det første man bør plassere en 18-åring med ferskt førerkort i er en annen sak.

På vei mot Gvarv meldte behovet for både is til mennesker og bensin til bil seg, så vi stoppet på første og beste bensinstasjon, på Akkarhaugen. Vi drar i spaken for å utløse bensinlokket...ingenting skjer. Vi drar og drar, med samme elendige resultat. Etter litt mer fikling bestemmer vi oss for å ringe Toyota Norge. Etter hvert kommer vi i kontakt med en mekaniker som ber oss om å fjerne innerskjermen på venstre bakskjerm. Etter noen minutter med banning og iherdig innsats med medbrakt Leatherman kommer vi omsider til lokket fra innsiden. ’Dra i vaieren’ sier mekanikeren, Inge drar og drar og...SNAP! Noe røk, og lokket spretter endelig opp. Vi sier takk til mekanikeren, monterer på diverse løse deler og får omsider fylt bensin. Vi får håpe dette var et engangstilfelle, for det er så definitivt ikke noe vi er vant med når det gjelder kvaliteten på biler fra Toyota.

Motoren er en 1.8 liter på 140 hk, for øvrig den samme som sitter i den nye Celica. Gearskiftene går raskt, glatt og ikke minst lydløst. Selv om både antall hk og dreiemomentet (172 Nm) skulle være tilstrekkelig for en bil som kun veier 975 kg, følte vi at det var noe som ikke helt stemte. Visst høres det bra ut med 0-100 km/t på 7.9 sek. og toppfart på 210 km/t, men for det første savnet vi enda mer skyv, for det andre slo turtallssperren inn alt for tidlig - allerede ved 6750 rpm. Mk1 var langt morsommere i så måte, med turtallssperre først ved 7800 rpm. Sist, men ikke minst, savnet vi lyd. I motsetning til mange av sine konkurrenter har ikke Toyota lagt vekt på dette, etter vår mening, viktige aspektet ved en sportsbil. Den nye MR2’er høres omtrent like spenstig ut som en 1,3 liters Corolla, selv om det er visse antydninger fra 6000 rpm, men hva hjelper vel det når det tar slutt allerede ved 6750? Vi antar at en rekke produsenter av effektanlegg fryder seg... Lyden er og blir en viktig del ved en sportsbil. Vi kan bare håpe på at Toyota setter inn motoren med 180 hk som Celica kommer med til høsten. Celica er allerede lansert med denne motoren i USA og Japan. I samme slengen håper vi at de setter inn 6-trinns girkasse som også finnes i Celica.

Under en kort kafferast/fotosesjon på Ulefoss snakket vi om veiegenskaper. Bilen sitter som klistret på veien - dekkene som var montert på (Yokohama) passet bilen utrolig bra. Utvekslingen på tannstangen er utmerket - den meget direkte styringen (2.7 omdreininger fra maks rattutslag venstre til høyre, kontra 3.2 på Mk1) gjorde sitt til at gocart-følelsen var til stede i fullt monn. Ja, og så må vi ikke glemme å nevne rundkjøringer. Når en etter hvert begynner å kjenne bilen, og motoren, går det an å ha det kjempemorsomt i rundkjøringer. På grunn av differensialbrems og relativt direkte styreutveksling, går det an å kjøre bredt lenge - bare du tør å gi nok gass tidlig nok. Moro!

Vi ble likevel enige om at servostyringen ga alt for lite informasjon tilbake til føreren - vi fikk rett og slett ikke helt følelsen med underlaget vi kjørte på. Når det begynner å gå litt fort gjennom svingene liker vi at en må «ta i litt» for å holde svingen. At en liksom må kjempe litt. Fjæringen var overraskende fast og fin, den slukte dumper rimelig bra men var likevel såpass stiv vi ikke merket at bilen krenget noe før vi så på bildene vi hadde tatt etterpå. Den krenger lite, har presis og fast både inn og utfjæring. Det skal bli spennende å prøve bilen på bane. Likevel synes vi at den kunne vært senket nokså betydelig - bortimot 10 cm. avstand mellom dekk og hjulbue er i hvert fall estetisk sett ikke spesielt attraktivt. I det originale brosjyrematerialet fra Toyota ser ikke bilen så høy ut som den i virkeligheten er. Dette skyldes sannsynligvis at fototeamet ville ha bilen lavere for at den da tar seg bedre ut.

Utseendemessig minner MR2 Roadster ikke rent lite om Porsche Boxter, kanskje spesielt bakfra. Inges bedre halvdel Tonja synes den nye er finere enn den gamle han har stående i garasjen. Kanskje hun skulle hatt en ny roadster? Skrått forfra ser vi likhetstrekk med Fiat Barchetta og innvendig kjenner vi igjen momenter fra Audi TT, så som utstrakt bruk av noe som i hvert fall ligner på aluminium i pedaler, dørhåndtak etc. Likevel har den sin egen stil, litt japansk retro, atskillig mer stram i linjene enn Boxter, og når prisen er så lav som drøye 280.000 bør den bli en storselger her i Norge, den ligger for eksempel lavere i pris enn en Mazda MX5 med samme motorstørrelse. Vi ble for øvrig litt skuffet over at ryktene som gikk om at den skulle prises under Celica, nemlig til rundt 250.000, ikke stemte. Her i avgifts-Norge ser det ut til at vi får være glad til at vi i det hele tatt får lov til å kjøre slike biler...

’Vår’ bil var utstyrt med det som finnes av tilleggsutstyr - radio/CD og aircondition. Ja, du leste riktig - aircondition! Jeg klarer med beste vilje ikke å forstå poenget med noe slikt i en roadster, spesielt når det gjør bilen vesentlig tyngre og i tillegg stjeler motorkraft. Nei, blir det for varmt så kjør åpent!

Man sitter godt i MR2 Roadster, i hvert fall gjorde Inge det. Jeg for min del ble noe plaget av stolpen som gikk fra gulvet og opp ved siden av radioen, det ble rett og slett litt trangt, med påfølgende plager i høyrebeinet. Jeg trivdes heller ikke med rattet, som ikke lot seg justere langt nok ned for min sittestilling. Stolene er derimot helt ypperlige, selv om det manglet en del justeringsmuligheter i forhold til i andre biler. Instrumentpanelet har selvfølgelig disse fæle, hvite skivene som har blitt så populære, men nå sitter i det minste turtelleren i midten, med speedometeret diskret ute på venstre kant. Dette kan være en stor fordel hvis man har en bekymret ledsager med seg. Det er viktig å følge med på speedometeret - her kan du fort bli lurt. I alle fall hvis du kommer fra en bil uten servo og med sportseksos. Interiøret for øvrig er som i de fleste andre moderne biler, med oppbevaringsbokser og disse hendige koppholderne (en halvlitersflaske med brus står støtt selv i 90-graders svinger i...ehh...høy hastighet!). Etter hvert som en fikk flere mil bak det lille lærtrukne rattet og aluminiumspedalene, så trivdes man mer og mer. Det er behagelig lite trekk nede i kupeen, selv ved motorveihastighet, og over det. Det viste seg at nye MR2 er en milsluker av rang. Vi kjørte over 40 mil med himmelen som tak. Tiden gikk fort og vi ble ikke nevneverdig slitne. Bilen er morsom, både å kjøre og å sitte på i. Chassiet gir faktisk også en god del tilbakemeldinger til den oppmerksomme passasjer.

Som tilleggsutstyr finnes en hardtop. Med denne på blir bilen, etter min mening, faktisk penere enn som roadster. En hardtop gjør det også levelig med MR2 Roadster om vinteren. Skal du bruke den om vinteren, så pass bare på å sjekke rustbeskyttelsen i de bakre hjulbuene - spør en hvilken som helst MR2 Mk1 -eier om dette, og du vil få det samme rådet.

Vi nærmet oss slutten på reisen - vi satte kursen mot Henie-Onstad kunstsenter, der NSK hadde medlemsmøte. Mange medlemmer og medlemsbiler møttes oss der og dannet en perfekt avslutning på en perfekt dag i en, i hvert fall nesten, perfekt bil!

Kjørerute

• Oslo- Holmen (E18)
• Holmen-Midtbygda-Sætre-Verket (RV165) Hurum
• Verket-Svelvik (ferge)
• Svelvik-Sande (RV319) - frokost i Sande
• Sande-Hof-Hvittingfoss (RV32) fotoseanse like før Hof
• Hvittingfoss-Skollenborg (Kongsberg) (RV40)
• Skollenborg-Notodden (E134)
• Notodden-Gvarv (RV360) - den berømte bensinfyllingen var ved Akkerhaugen ikke langt fra Nordagutu i Sauherad, på denne strekningen
• Gvarv-Skien (RV39) - kafferast i Ulefoss
• Skien- Hvittingfoss (RV32)
• Hvittingfoss-Hof-Sande (RV32)
• Sande-Henie-Onstad Kunstsenter (E18)
• Totalt 360 km + turen til Bærums Verk og tilbake til Oslo (da blir det 43 mil)

Bakgrunn

Inge Mauseth og Jørn Innset har til sammen over 20 års erfaring med MR2. Begge har i mange år vært (og er) eiere av MR2 av den første typen (Mk1), og startet opp MR2-registret i Norsk Sportsvogn Klubb. Les mer om MR2-registeret og om MR2 Roadster på registerets hjemmeside her. Der finner du også mer om MR2 Mk3.

Teknisk info

Motor/ytelse

• 1.8 l, doble overliggende kamaksler, 16V, VVT-i. 140 HK/172 Nm.
• Vekt: 975 kg
• Vektfordeling: 58%/42% (bak/foran)
• 0-100 km/t: 7.9 sek.
• Toppfart: 210 km/t

Eksteriør

• Dekkdimensjon: 185/55 x 15 foran, 205/50 x 15 bak
• Aluminiumsfelger: 6x15 foran, 6.5x15 bak
• Hellakkerte fangere

Interiør

• 3-ekers sportsratt og matchende gearkule, begge i skinn
• Sportsseter

Komfort

• Servostyring
• Justerbart ratt
• Fjernstyrt dørlås
• El. vinduer og speil
• Fire høyttalere
• El. antenne

Sikkerhet

• ABS med EBD
• To kollisjonsputer
• Startsperre
• Sikkerhetsbelter med beltestrammere og kraftbegrensere
• Høytsittende bremselys

Tilleggsutstyr

• RDS-radio
• Indash CD-veksler
• Minidisc-veksler til 6 minidiscer
• Aircondition
• Hardtop
• Alarm med eller uten fjernkontroll

Priser

• Grunnpris: 283.300,-
• m/manuelt klimaanlegg: 292.300,-
• m/hardtop 300.300,-
• m/manuelt klimaanlegg og hardtop: 309.300,-

Farger

• Rød, blå, sort, grønn, sølv og gul

På banen

I pinsehelgen fikk vi anledning til igjen å låne den nye MR2'en fra Toyota Norge, denne gang for å teste den på Vålerbanen. Vi hadde nok store forhåpninger til bilen på forhånd, men vi ble overrasket over hvor stabil og fin den er på bane. For de som har kjørt MR2 før, er det ikke tvil - dette er en ekte MR2! Jeg fant meg umiddelbart til rette, bakhjulene slapp på samme sted min egen MR2 mk1 gjør det, et lite trykk på gasspedalen sørger for at de får tak igjen - akkurat som på min. Det er massevis av grep å ta av!

Jeg må si jeg ble lettere forbauset da jeg så tidene jeg hadde kjørt på - de lå tett opptil det jeg har klart med min egen bil, og den er det gjort temmelig mye med opp igjennom tiden! :-D

Vi var 3 MR2-eiere som testet bilen på Våler, og alle var samstemte i at Toyota her har klart å lage en roadster som er så stiv at den klarer seg meget bra på grensen, og den er i tillegg blitt en ekte MR2. Vi gratulerer!

Videoklipp

Bilder

TN_DSCN0007.JPG	TN_DSCN0008.JPG	TN_DSCN0009.JPG
TN_DSCN0010.JPG	TN_DSCN0011.JPG	TN_DSCN0012.JPG
TN_DSCN0013.JPG	TN_DSCN0014.JPG	TN_DSCN0016.JPG
TN_DSCN0017.JPG	TN_DSCN0018.JPG	TN_DSCN0019.JPG
TN_DSCN0020.JPG	TN_DSCN0021.JPG	TN_DSCN0022.JPG
TN_DSCN0023.JPG	TN_DSCN0024.JPG	TN_DSCN0025.JPG
TN_DSCN0029.JPG	TN_DSCN0030.JPG	TN_DSCN0031.JPG
TN_DSCN0032.JPG	TN_DSCN0033.JPG	TN_DSCN0034.JPG
TN_DSCN0035.JPG	TN_DSCN0036.JPG	TN_DSCN0037.JPG